Våre englebarn, the american dream, the horror show, Dennis, tjukk som faen, familie på seks på tur............ flyturen fra Los Angeles til Miami......

Våre englebarn, the american dream, the horror show, Dennis, tjukk som faen, familie på seks på tur............ flyturen fra Los Angeles til Miami......

Kjære leser, dere får ha meg unnskyldt,............

Ja dette kunne være mange forskjellige av mange overskrifter, jeg kan bare ikke dy meg, jeg bare må, bare må, beskrive denne flyreisen , med vår enkle familie på tur med våre utfordringer med søskenkjærlighet, og helt vanlige trivielle luksusproblemer, til denne familien ved vår side som sikkert er i samme bås, men med en helt annen virkelighetsoppfattelse og oppførsel.

Det tok 17 sekunder å forvandle en hel business klasse kupe fra ro til kaos, det tok ytterligere 25 sekunder til å forvandle en hel business klasse avdeling linet opp nyryddet med ferske tepper og puter i dertil store seter som kan justeres i alle vinkler til denne familien gjorde entree og verken fikk nok plass i hyller eller i seter ( for feite var de, spesielt ho mor) og mange var de og mange bagger hadde de, og alt ble fylt opp til randen, det tok ytterligere 5 sekunder til junior (Dennis, sønnen med full kustus over sine foreldre) skrek etter cookies, 6 sekunder mer, til "frighting mother" skrek "shot up", til "father" gav cookies til sønn, og ytterligere 20 minutter til å få denne familien til å sitte rolig i sine seter, og det var på høy tid for nå skulle vi lette....puh, jaggu med skal det bli godt å få på entertainment systemet og en plugg i øret.......

Så lettet vi , og i ca 10000 meters høyde så var det kaos igjen for da skulle Dennis på do, men det kunne han ikke for vi var ikke i marshøyde 11.500 enda så han måtte vente i noen minutter til men det gikk ikke helt upåaktet hen... så far so good..... vi hopper enda 20 minutter frem i tid, det ser ut som en slagmark ved siden av oss , vår kjære rolige familie har sete 11a og 11 b og 12 a og 12 b, og har æren av å ha denne familie på 6 personer ved siden av oss i midt-rad, toldmodige pappa Dennis sammen med Dennis og neste datter ved sin side, mens utolmodige "horror mam" sitter på rad 12 med sine to eldste rolige døtre som viser seg å ikke være så rolige de heller, bare i starten. Du vet sånn ikke sku hunden på hårene..... Hvis dere hadde sett henne så hadde dere skjønt at hun kunne ikke klare å bevege seg etter sin hyperaktige Dennis..... Pappa Dennis hadde nok med sin mage løpende etter sine juniors med cookies.

Det var nå det var tid for drikke, det tok vel mindre enn 10 sekunder før far hadde sølt ut alt han hadde bestillt med dertil kaos, flyvertinner løp over alt med tørkepapir , ny drikke og hylende Dennis etc. Så gikk det 20 sekunder til og helvete var løs på rad 12 for da hadde ho mor sølt ut alt, med det resultat at flyvertinnen hoppet og veltet en hel flaske rødvin rett venstre over min kjære familie, det var May som fikk lide, men hun hadde vært så snartenkt at hun allerde hadde brettet over seg et stort lakenteppe klar for en liten napp, den ble brått avbrutt av denne flaske med rødvin som forvandlet teppe til et flott rosen rødt blad...... men May ble redddet. Men nå var det enda flere flyvertinner som løp.......

Jeg bare sa til min kjære famile, se og lær....... !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Vi var foreløpig i ly for denne aktive familie, ja snarere hyperaktive familie, størrelse stor, jeg har til dags dato ikke opplevd en slik familie med så mange bagger, leker, de hadde vel hver sin video pc, hver sitt elektroniske spill, hvert sitt puslespill, hver sin bag med cookies, hver sin chipspose, hver sin bok, ja jeg vet ikke hva, de byttet sete hele tiden, det var ikke godt å si hvem som satt hvor, og når og hva de kom til å søle neste sekund,,... ja da var Rush Hour 3, en god Chardonney og volumet på høyt redningen......

Vi gav opp denne familie, lukket oss inn i vår avdeling på venstre fløy, nøt livet og bare observerte at det går an ....... Amerikansk film fra virkeligheten, det kunne vært hjemme alene, jeg mener "familiereise på flyet" de spillte inn her nå, vi kommer jo rett fra Hollywood så det kunne jo vært noen blindpassasjerer derfra som satt her. Vi ønsker Dennis og co lykke til i Miami, vi er glad vi reiser videre til Key West og at de sikkert har forlatt Miami når vi returnerer om en uke for å gå om bord i en cruise båt. EN uke om bord i en båt med en slik familie tør vi ikke tenke på .........

Ja da, nei nå står pappa Dennis i midtgangem igjen, nytt teppe må skiftes, nye coocies må reddes fra gulvet, kan ikke spille bort kaloriene i den familien nei.

5 timer komikveld nærmer seg slutten, ikke vet jeg hvordan Dennis og co skal få med seg alt som ligger strødd men de har vel en slags erfaring i å få med seg løse attributter, ja bortsett fra attributtene til ho mor, for de krevde vel overvektbetaling i seg selv, og vi tør ikke tenke på hvor mange kofferter denne familie har sjekket inn, kjenner flyet er litt tungt på ene siden.

Obs 3 mangler ved siden av oss, er de på do, ja se der pappa Denis løper febrilsk rundt og prøver å telle over hvor er Dennis nå .....

Nei jeg tror jeg får konsentrere meg om vårt og mitt , bare konstatere at min egen familie er jo englebarn i forhold til flyvertinnenes skrekk på radene ved siden av oss... Og hvis dere tror jeg overdrev en smule nå så kan jeg trøste dere med at denne beskrivelse fra virkelightenes Amerika er en sterk underdrivelse, det hele var enda værre, men det får vi ta en annen gang.

Mye å oppleve i Amerika må vite.

\Gjert