Marrakech i Marokko i Nord Afrika var vanvittig skrekkblandet morsomt og kontrastfylt

Ja gjett om Marrakech var en kulturell smeltedigel .

http://en.wikipedia.org/wiki/Marrakech

I Marokkos eventyrby og største turistdestinasjon Marrakech møtte vi et hektisk kaos med barn, voksne, esler, hester, biler (noe som liknet biler), motorsykler, sykler, lastebiler, busser, kameler, aper, kyr, hestetaxier alt sammen på en gang ute i gatene , utrolig at det er mulig å flytte så mye forskjellig på en vei på en gang uten ulykker.... Antageligvis er det kaos i system............... og antageligivs er dette ingen ting mot storbyer i India.... ufattelig... Men sant....

Lenger inne i Medinaen til fots møtte vi slangetemmeren, lettkledde magedanserinner i alle kroppsvarianter, eventyrfortellere, håndverkerne, handelsmennene og turistene side om side.
Byens store torg, Djema el Fnaa, denne myldrende møteplassen midt i millionbyen, ved foten av de majestetiske Atlasfjellene, er en fryd for øye både dag og natt .
Vi bodde på Club Med Medina,

http://www.clubmed.co.uk/cgi-bin/clubmed55/SP/villagesHeading.do?CODPER=07E&CODRUB=0&CODLSC=MMEC&PAYS=341&LANG=EN

et kort steinkast fra torget Djema el Fnaa og de berømte basarene, kalt souker; et shoppingparadis med sine billige berbertepper, skinnvarer og tynne bomullskleder i alle farger. For å nevne bare noen ørsmå promiller av vareutvalgene i soukene. Også tekanner og fat da som ble innkjøpt til Mays store glede

Ingen by i Afrika ligner Marrakech. Ingen steder er appelsinene søtere enn i Marokko. Og Maroc heter de, selvfølgelig.
I solnedgangen over Marrakech farges byens hjerte rødt. Matos og grillrøyk ligger som et teppe over Djem el Fnaa-torget, fra femtiden om ettermiddagen. Trommer og fløyter fra slangetemmerne, ispedd litt rop fra moskeen, og dufter fra krydder i alle varianter stikker behagelig. Jo da, dette er nok 1000 og 1 natt i Marrakech, som for øvrig betyr "Den rosa byen".

Noe av det som gjorde størst inntrykk var kontrastene, ikke minst ved vår erskursjon med 4x4 jeeps 25 mil opp og ned Atlasfjellene, med fantastisk natur med meget spesielle farger , med møtet med Berberne, fjellfolket, de fattige barna med det usikre, spørrende, undrende blikket, som så ut som de hadde vunnet OL og VM til sammen når de fikk en mentos drops eller noen annet å tygge på. Det er smil vi aldri glemmer, forhåpentlig vil ikke våre barn heller glemme det. Det er bare helt ufattelig forskjell på trygge Norge og dalene i Atlasfjellene...... Vi besøkte en gjestfri familie som serverte oss minte te. Vi spiste kjøtt og potetgryte nede i en annen dal og kjørte på noen grusstier som minner om gamle"Brudesløret " den gamle veien ned Måbødalen hjemme i Norge, bare enda verre. Toyota Landcruscers var det eneste de brukte her....... Og de går enda......Hver dag på de steinveiene...